Åmot og Omegn Fiskerforening

 

Mattilsynet - utsetting av fisk i Drammenselva

 

 

Følg også med på Facebook

Brev sendt ca 18 mars 2017 til Mattilsynet , avd Søndre Buskerud

Som skrevet i forrige innlegget vedr brevet fra departementet, så gjengir vi søknaden vi nå har sendt her i sin helhet:  

PRIMÆRT: SØKNAD OM DISPENSASJON FOR UTSETT AV SMOLT I DRAMMENSELVA.

SEKUNDÆRT: SØKNAD OM SLEP AV SMOLT FRA DRAMMENSELVA

Viser til brev av 21.02.2017 «Stadfesting av vedtak om å nekte utsett av laksunger og smolt i Drammenselva». Vi tar vedtaket til etterretning selv om vi ikke bifaller alle argumentene som er brukt av Mattilsynet i sin vurdering.

For HÅK betyr dette vedtaket at all smolt og yngel vi har produsert i anlegget siste året må avlives. Det er laksunger som smoltifiseres nå og klare for utsetting, ca 120 000 individer. Yngel for videre produksjon av laksunger i år og til smolt i 2018, ca 400 000. Totalt ca 520 000 individer. Å avlive denne mengden fisk synes vi er problematisk sett fra et etisk og dyrevelferdsmessig perspektiv, samt hvilke signal dette gir omverdenen og alle de som frivillig arbeider for å bevare kultiveringsarbeidet i Drammenselva.

Videre har HÅK satt ut laksunger hvert år på sidebekker i vassdraget. Hvor mye av denne som smoltifiseres og vandrer ut er ikke registrert, men at det er flere titusener må vi tro. Denne utvandringen vil også skje i år. Naturlig gyting skjer i elva og det er dokumentert, både ved registreringer i elva og ved forsøk, at en stor del av de naturlig produserte laksungene overlever. Også her kan det ikke dokumenteres hvor stor del som vandrer ut, men at det blir en betydelig mengde kan antas. På bakgrunn av ovennevnte vil det derfor ikke være slik at utvandring av smolt fra Drammenselva vil opphøre. Eventuell smittefare vil fortsatt være der.

HÅK har hvert år søkt om tillatelse til utsett av smolt og yngel til Drammenselva. Søknaden for året 2017 ble sendt inn i juni 2016. Denne søknaden fikk vi svar på så sent som november 2016. Videre behandling av søknaden fikk vi svar på så sent som 20.02.2017. For HÅK betyr det at vi får veldig liten tid til å finne andre løsninger for hvordan vi skal unngå avliving og destruksjon av all fisken i anlegget før laksungene smoltifiseres.

Basert på ovenstående søker vi primært om dispensasjon til å sette ut allerede produsert smolt på ordinær måte for året 2017.

Det er ved flere anledninger nevnt fra både Mattilsynet og Miljødirektoratet at å slepe smolt på en kontrollert måte ut til tilstrekkelig saltholdig vann før den slippes vil være en god måte å unngå at smolten har Gyro på seg når den slippes. Dette vil da eliminere muligheten for smitte til andre vassdrag. Undersøkelser HÅK har gjort selv om slike slep viser at det er varierende grad av vellykkethet med slike slep. Videre er det et omfattende arbeid i å både forberede og utføre et slep.

Erfaringene som er gjort i Vossovassdraget har vist at dette kan være et komplisert arbeide med prøving og feiling over flere år. Tilsynelatende virket det i utgangspunktet som en god ide å utføre slepene i store glassfibertanker. Dette ville være en trygg og sikker måte å utføre slep på. Erfaringene viste derimot at dette ikke ga gode nok resultater for tilbakevending til elva og at feilvandringen ble større enn akseptabelt.

Siden har man kommet frem til at slepene bør utføres i not eller mærer. Utvandringsklar smolt må oppbevares i mærer i elva i minimum 4-5 dager slik at den blir preget av det stedegne elvevannet. Siden utføres slepene i egne nøter eller i mærer. Slepene går kontinuerlig med lav fart, maks 2 – 3 knop slik at smolten ikke blir skadet ved at de presses sammen i noten. Noten slepes ut til saltvann med tilstrekkelig salinitet. Her må saliniteten være så høy at eventuell Gyrodactylus som fortsatt er på smolten dør. Smolten må stå i dette saltholdige vannet i minimum 4 – 8 timer hvoretter den kan slippes ut av noten.  

Dersom vår primære søknad om dispensasjon fra utsettingsvedtak for 2017 ikke godkjennes søker vi herved sekundært om tillatelse til å slepe smolt slik ovenfor beskrevet. 

Vi ber om at en eventuell tillatelse kan gis for flere år, og i det minste frem til det foreligger en plan for eventuell behandling av Drammensvassdraget. Dette er av stor betydning for planlegging av driften for Hellefoss Åmot Kultiveringsanlegg SA.

Håper på en rask behandling av søknad.

Med vennlig hilsen

HÅK

----

Svar 9 mars fra mattilsynet;

Som tidligere skrevet, så vil vi informere dere fortløpende om status i utsettings-saken som det arbeides med. Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg (HÅK) var i møte med Nærings- og fiskeridepartementet om saken.

Her er svarbrevet vi fikk fra de i går.

 

Se spesielt avsnitt 3 hvor vi blir bedt om å vurdere og sende en ny

søknad. Denne er ferdig skrevet og sendt og vi legger den ut her senere i dag. Her er brevet i sin helhet fra departementet:

"Tilbakemelding fra NFD etter møte med Hellefoss-Åmot kultiveringsanlegg 9. mars  Nærings- og fiskeridepartementet viser til møte mellom statssekretær Ronny Berg og Hellefoss-Åmot kultiveringsanlegg den 9. mars vedrørende Mattilsynets hovedkontor sin stadfesting av vedtak fra Mattilsynets regionkontor om avslag på søknad om utsett av lakseunger og smolt i Drammenselva i 2017.

 

Nærings- og fiskeridepartementet kan ikke se at det er grunnlag for å omgjøre Mattilsynets  vedtak.

 

Departementet er innforstått med at det her er snakk om store mengder fisk som vil måtte avlives hvis tillatelses til utsett ikke gis. Vi mener den beste veien fremover vil være at dere vurderer å sende en ny søknad til Mattilsynet der dere redegjør for de smittebegrensende tiltakene som ble skissert i møte med statssekretæren. Hvis ny søknad om utsett sendes, vil departementet legge til grunn at Mattilsynet prioriterer behandlingen av saken.

Departementet er oppmerksom på at Miljødirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe ledet av Kjetil Hindar for å vurdere mulighetene for å utrydde parasitten Gyrodactylus salaris i Drammensregionen. Anbefalingene fra arbeidsgruppen vil være viktig i Miljødirektoratets vurdering av strategi i regionen og for mulighet for kultivering av fisk i vassdraget"

 

21/2-17..

 

Vi har akkurat nå mottatt brev fra Mattilsynet hvor de avslår vår anke om utsetting av lakseyngel og laksesmolt i Drammenselva, og derved opprettholder vedtaket om full stans. Dette er ennå ikke behandlet i styret i HÅK, men siden dette er en sak som opptar så mange av oss, så legger vi ut brevet her i sin helhet. Beklager om det blir litt rare ord-delinger etc, men dette er kopiert rett fra brevet og inn her. Les igjennom så er dere fullt informert og vi kommer tilbake så fort vi har styrebehandlet dette i HÅK med mer
informasjon

STADFESTING AV VEDTAK OM Å NEKTE UTSETT AV LAKSUNGER OG SMOLT I DRAMMENSELVA

Vi viser til klage datert 28.11.16 på vedtak fra Mattilsynet, avd. Søndre Buskerud. Vedtaket ble fattet etter søknad om utsett av laksunger og laksesmolt fra Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg og det påklagde vedtaket lød slik: «Angående laks: Mattilsynet, Avdeling Søndre Buskerud, fatter med dette vedtak om at søknad om utsetting av laksunger og laksesmolt i Drammens elva 2017 ikke innvilges».

I klagesaker kommer saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VI Om klage og omgjøring til anvendelse. Vi har vurdert at vilkårene for å ta klagen til behandling er oppfylt.

Sakens bakgrunn
1855: Forløperen til Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg (heretter: HÅK) ble etablert i 1855. HÅK har klekket laks siden da og kan følgelig vise til 161 års sammenhengende drift.

1987: I gyteområdet nedenfor Hellefoss ble det påvist forekomst av den meget smittsomme
parasitten Gyrodactylus salaris.

1988-90: I følge boka «Laksefiske i Dramselva» av E. Mathisen konkluderte HÅK-miljøet at
Drammenselva, på grunn av denne sykdommen, måtte basere mesteparten av sin reproduksjon på et klekkeri med tilhørende settefiskproduksjon. Det eksisterende anlegget hadde for liten kapasitet. Dette var også konklusjonen til «Gyroutvalget», nedsatt i regi av Buskerud fylke. Direktoratet for naturforvaltning var hovedsamarbeidspartner i prosjektet og bidro med midler og biologisk ekspertise. Det nye kultiveringsanlegget sto ferdig i 1990.

2003: Veterinærinstituttet (heretter: VI) ga ut en fagrapport som konkluderte med en viss risiko for at Sandeelva kunne bli smittet, men lav risiko for smittespredning til Åroselva og Numedalslågen. Utgangspunktet var den tidens dokumentasjon på salinitet. Modellen som var grunnlag for rapporten ble på forhånd sendt ut på bred høring. I følge Edgar Brun ved VI ble den godt mottatt da den ble publisert i vitenskapelig tidsskrift og presentert i kongresser. Rapporten tok ikke hensyn til framtidige klimaendringer.

2003: Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn foreslo at all utsetting av yngel skulle stanse.

2003: I brev fra Miljøverndepartementet av 15.10.2003, på vegne av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet stod det:«Hva angår kultiveringsaktiviteten i Drammensvassdraget har departementene etter en totalvurdering kommet til at den nåværende praksis kan fortsette for å bevare denne viktige laksestammen.»

2004: Det ble påvist G. salaris i naboelva Sandeelva, helt i tråd med advarsler fra VI.

2005: VI ga ut en rapport om smittespredning av G. salaris langs ulike smitteveier. Rapportens konklusjon gikk fram av en tabell som rangerer ulike risikoer:
• Smitteveien med størst risiko er spredning med vandring av fisk i brakkvann.
• Et stykke ned på lista finner vi spredning via utstyr som har vært i kontakt med infisert fisk.

2014: Handlingsplan for G. salaris 2014-16 ble utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet. Der står det bl.a.:
• «Hovedregelen er at det ikke skal settes ut laks i vassdrag mens lakseparasitten er til stede».
• «Overvåking tilsier at ungfiskproduksjonen i infiserte vassdrag ikke har tatt seg opp igjen etter smitte. Dette tyder på at en eventuell naturlig tilpasning til parasitten, om den overhodet skjer under naturlige forhold, vil ta svært lang tid, og vi må regne med at mange laksebestander vil gå tapt».

2015: Norsk klimaservicesenter (NKSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags og energidirektorat og Uni Research. Senterets hovedformål er å gi beslutningsgrunnlag knyttet til ulike former for klimatilpasning i Norge.

2015 kom rapporten «Klima 2100» som gir et oppdatert vitenskapelig grunnlag for slik
klimatilpasning. Rapporten omfatter både atmosfæreklima, hydrologi, permafrost, skred og
havklima. Blant konklusjonene kan nevnes økt nedbør, høyere temperatur og mer styrtregn fram mot neste århundreskiftet. På NKKS’ nettsider ligger mye informasjon. Jfr. blant annet på en graf for nedbørstrenden på Østlandet de siste årene inklusiv en framskriving av denne tendensen
• Øket nedbør gir lavere salinitet som, sammen med øket temperatur, gir større spredningsfare for G. salaris.

2015: Prosjekt Gyrofri ga ut en rapport der de bl.a. pekte på:
• VI-rapporten fra 2003 tok ikke stilling til klimaendringers betydning for økt risiko.
• Gjennomsnittsnedbøren på Sør- og Østlandet har økt med 5-20 % de siste 100 åra, mens
maksimal døgnnedbør har økt med 60 % på 50 år. Antall episoder med stor døgnnedbør forventes å øke med 50-100 % fram mot år 2100.
• Temperaturendringer i luft og hav vil virke inn på økosystemer og det er økt sannsynlighet
for intens nedbør og store nedbørsmengder på kort tid som gir økte ferskvannstilførsler og
temperatur. Tidsvinduer i etterkant av intense nedbør/flom-perioder kan gi gunstige betingelser for spredning av G. salaris til nye områder.
• Både Glomma, Drammenselva og Numedalslågen har vist økende tendens i vannføring de siste3-4 årene.
• Ferskvannsdominerte elvestrømmer langs fjorder og kyst kan tidvis observeres i perioder med mye nedbør. Disse elvestrømmene kan være viktige spredningsveier for smittet laksesmolt. Informasjonen ble sjekket ut med og bekreftet av Agnes Bjellvåg Bjørnstad i prosjekt Gyrofri.

2015: Fylkesmannen i Buskerud og Mattilsynet, avd. Søndre Buskerud innvilget også dette året tillatelse til utsett, men gjorde samtidig oppmerksom på at klimaendringer og lav salinitet hadde økt smittefaren for G. salaris fra Drammenselva til andre elver.

2016 (nov): HÅK sendte søknad om utsett av 125’ smolt, 5-10’ sjøørret og 265’ startfôret laks i diverse gyrofrie sideelver.

2016 (nov): Mattilsynet, avd. Søndre Buskerud ga avslag på søknad om å sette ut laks, men innvilget utsett av sjøørret.

2016 (des): Mattilsynet bestilte en oppdatering av Veterinærinstituttets rapport fra 2003 med nye tall for salinitet i forbindelse med Petra-flommen. Mattilsynets vurdering bygger på klimaendringer og deres påvirkning på salinitet og smittebarriere som beskrevet i nevnte rapport og rapporten av 2015 fra prosjekt Gyrofri. Mer nedbør og høyere temperatur gir bedre vilkår for G. salaris, og følgelig økt smittefare. Rapporten konkluderer slik:
• Sannsynligheten for spredning av G. salaris med utvandrende smolt under salinitetsforhold som fantes under Petra-episoden, er høyere enn tidligere antatt.
• I 2003-rapporten ble det konkludert at vi kunne være mer enn 99 % sikre på at ingen infisert smolt ville vandre opp Åroselva eller Numedalslågen, ved utvandring av 130 000 smolt. Med Petradataene viser modellen at denne sikkerheten er redusert til 92 % for Åroselva, mens den ligger fortsatt på 99 % for Numedalslågen.
• Sikkerheten for Numedalslågen synker til 98 % hvis vi i tillegg antar en utvandring av 200 000 smolt i det øverste laget. I løpet av 50 år med slike forhold er vi 64 % sikre på at det vandrer minst en infisert smolt opp Numedalslågen.
• Ved 10 % reduksjon i salinitet viser modellen liten forandring. Med 30 % reduksjon i salinitet
synker sikkerheten for at ingen infisert vandrer opp Åroselva ned til 70 % Ved 50 % reduksjon i salinitet synker sikkerheten ned til 30 %. Tilsvarende nivå for Numedalslågen er 91 % og 55 %.
• Rapporten fra 2003 nevner at smittespredning kan skje via mindre elver som ligger mellom de store, ofte kalt «domino-effekten». Rapporten tar ikke hensyn til dette momentet. Det er sterke indikasjoner på en slik type spredning i Rauma-, Driva- og Vefsnregionen.

2017 (jan): Vi hentet inn data fra NVE (ved hydrolog Knut Ola Aamodt) for maksimal vannføring i løpet av et døgn for hvert år i tidsrommet 1960-2016, målt som høyeste døgnmiddelverdi i kubikkmeter per sekund, inklusiv dato for flomtoppen. Målingene ble uttatt ved Døvikfossen (sum overløp og driftsvannføring).
De største flomtoppene per år siden 1960 oftest inntreffer i mai måned. Det har vært store
vårflommer i den senere tid, f.eks. 2008 (flomtopp 13.5.) og 2013 (flomtopp 24.5), begge større enn den som «Petra» forårsaket. Dette er den perioden da smoltutvandring foregår.

Andre data fra NVE viser at:
1. total nedbør per år i perioden 2005-2015, målt som årsmiddel i kubikkmeter/sek. er 336. Det er 15 % høyere enn normalverdien (middel 1961-1990).
2. døgnmiddelverdier for perioden 1913 – 2015 viser at reguleringene på 1950 – 60 tallet dempet flomvannføringene og økte vintervannføringene, mens hyppigheten av vårflommene er som tidligere.
3. total vannføring per år i perioden 2005-2015 var 15 % høyere enn normalverdien (middel
1961-1990). Det samsvarer bra med det som Prosjekt Gyrofri skriver i sin rapport: «Glomma,
Drammenselva og Numedalslågen har vist økende tendens i vannføring siste tre-fire år». Se

2017 (jan): HÅK-miljøet viste Mattilsynets representanter rundt på klekkeri, settefiskanlegg,
strykestasjon og klubbhus. De gav bl.a. en presentasjon av historikken bak kultiveringsarbeide i Drammenselva. Elleve personer fra HÅK-miljøet møtte: bl.a. flere fra styret, daglig leder og driftsansvarlig for settefiskanlegget, representanter for Norges Jeger og Fiskerforbund og representant for Øvre Eiker kommune. Mattilsynets representanter dro også til Hellefossen og Døvikfossen med laksetrapp og fiskestedet «Gulltuppen». «Tappehuset» (strykestasjon med stamfisk-kar) lå tett ved elva. Herfra blir befruktet rogn lagt inn i klekkeriet, se under.

Fra HÅK fikk vi følgende informasjon:
• Kultiveringsanlegget (omfatter klekkeri og settefiskanlegg) ble innviet i 1991.
• Det blir lagt inn 80-120 l rogn i klekkeriet årlig.
• Anleggets vannkilde er fri for smitte med G. salaris. Temperaturen er såpass høy at en stor andel av rogna utvikles til smolt i løpet av 1 år (1+).
• Årlig smoltproduksjon er på om lag 125’ smolt. Smolten settes ut i hovedstrømmen. Ca. 5 % blir stående igjen som parr.
• Søknad for 2017-sesongen gjaldt utsett av 265’ individer i gyrofrie sideelver.
• Samlet smoltutgang (kultivert og naturlig oppvokst) anslås til ca. 130-140’ individer, jfr. Klagebrev av 28.11.16. I flg. samtale av 31.1.17 med daglig leder for kultiveringsanlegget Stig Berg, er det da ikke medregnet den startfôrede laksen (0+) som etter hvert utvikler seg til smolt. Det er vanskelig å beregne hvor mye smoltutgang denne siste faktoren representerer. Saltvannstesting av smolten ble vurdert, grunnet mulighetene for å redusere feilvandring. Dialog omkring klagesaken denne dagen omfattet bl.a.:
• HÅKs anførsler i sitt klagesaksdokument.
• Plan for Drammenselva har aldri blitt konkretisert i en egen handlingsplan. HÅK vil gjerne slutte seg til en troverdig saneringsplan for å bli kvitt G. salaris.
• Alternative løsninger. Dvs. ulike former for transport av smolten ut til sjøvann med høy nok
salinitet. En slik transport ble gjennomført på midten av 80-tallet. En trekasse med not (båtformet) ble slept ut til Breiangen. I følge HÅK var gjenfangsten meget god, jfr. forskningsprosjekt.
• Andre vassdrag har gjennomført sleping av smolt pga. lakselus. Mest kjent er Vosso.
• En løsning med sleping eller annen transport av fisken til saltvann kan ikke inngå som et vilkår i klagesaken. Hvis det er ønsket, må HÅK sende en helt ny søknad om dette både til avd. Søndre Buskerud og Miljødirektoratet i Trondheim.
• I følge HÅK merket man ikke noe til smitten med G. salaris.

Klagers anførsler
Klagers argumentasjon i klagesaken kan oppsummeres til følgende hovedpunkter:
• VI-rapport av 2003 har følgende konklusjoner: Høyst usannsynlig med smitte til Numedalslågen eller Åroselva. Risikonivået endres ikke selv om smoltutgangen endres til 200.000
• Ekstremværet «Petra» skjedde i september og var ikke sammenfallende med tidsrommet for smoltutgang. Vårflommene er blitt vesentlig mindre med årene
• Miljøvernminister Børge Brende satte i 2003 til side vedtaket om å stanse all utsetting
• Utidig å ta Hindar-utvalgets konklusjon på forskudd
• Vedtaket medfører gradvis nedbygging av laksestammen i Drammenselva
• Den naturlige laksestammen vil utvikle resistens mot G. salaris
• Mindre interesse for salg av fiskekort medfører øket risiko for at G. salaris spres med fiskere og utstyr

For øvrig vises til klageskrivet datert 28.11.17.
Relevant regelverk
• Naturmangfoldloven
• Matloven, § 19: «Dyrehelse»
• Matloven, § 32: «Dispensasjon»
• Dyrevelferdsloven: § 3 «Generelt om behandling av dyr» og § 28 «Utsetting av dyr i naturen»
• Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr: § 29: «Restriksjoner på avl og
reproduksjon», § 46: «Restriksjoner på avl og reproduksjon», § 47: «Kontrollområde – ville
akvatiske dyr» og § 54: «Dispensasjon»
• Forskrift om kontrollområde for Gyrodactylus salaris, Asker m.fl. o § 6: «Restriksjoner på flyttingog utsett» o § 13: «Dispensasjon»

Førsteinstansens anførsler
Avdelingskontorets begrunnelser og anførsler: Mattilsynets avdelingskontor har i sine vedtak
argumentert med følgende hovedpunkt:
• Kultivering av laks øker smittepresset mot omkringliggende vassdrag.
• Utsett i smittet elv er ikke i tråd med forvaltningsstrategi i andre elver.
• Klimaendringer og mer ekstremvær er allment akseptert og medfører økt usikkerhet i modeller for smitteberegning. Føre-vâr prinsipp.
• Redusert kultivering setter ikke stammen i fare, da denne er sikret i levende genbank på Haukvik.
• Det er kun vassdrag i Driva- og Drammensregionen som ikke er smittesanert
• Det er etisk betenkelig å sette fisk ut i ei elv med betydelig risiko for sykdom, velferdsproblem og død.
• Om miljøvernministerens overstyring i 2003: Det påklagde vedtak er hjemlet i det regelverket MT forvalter.
• Mattilsynet har fattet det påklagde vedtak for å hindre smittespredning, det er uavhengig av
Hindar-utvalget.

Vår vurdering
Hovedkontorets vurdering av fiskehelse, sykdomssmitte og miljøhensyn
Det rettslige utgangspunktet er i dette tilfellet matlovens § 19 som slår fast det ansvar «enhver» har for å forebygge og forhindre spredning av smittsomme dyresykdommer. Kravet til aktsomhet er en rettslig standard som betyr at alle må opptre med nødvendig varsomhet slik at vi ikke får utvikling eller smittespredning av dyresykdom. Et slikt aktsomhetskrav er dynamisk i den forstand at forventningene speiles i beste kunnskap man har på det aktuelle område. Ny kunnskap kan lede til nye forventninger om nye handlemåter. «Enhver» må altså innrette egne aktiviteter og tilpasse aktivitetene etter beste kunnskap om risiko til enhver tid. Det avgjørende er om man samlet sett opptrer i tråd med det som er rimelig å forvente.
Bestemmelsen i matlovens § 19 understøttes ved mer detaljerte krav i omsetnings- og
sykdomsforskriften for akvatiske dyr og forskrift om kontrollområde for G. salaris, Asker m.fl.
Begge forskriftene er ment å forebygge og forhindre smittespredning og sykdomsutvikling hos dyr. Førstnevnte forskrift er generell og er rettet mot en rekke listeførte sykdommer. Sistnevnte er en kontrollområdeforskrift som er hjemlet i omsetnings- og sykdomsforskriften § 47 og er spesielt rettet mot G. salaris i Drammensvassdraget. Begge forskriftene har bestemmelser som innebærer restriksjoner på avl/reproduksjon, utsett eller flytting av fisk fra områder med listeført sykdom. Blant disse er f.eks. forbudet mot å sette ut fisk i Drammenselva uten tillatelse fra Mattilsynet, jfr. kontrollområdeforskriften § 6. Det er også grunn til å nevne forbudet mot å drive avl/reproduksjon på fisk fra anlegg, områder eller vassdrag med listeført sykdom, jfr. omsetnings- og sykdomsforskriften §§ 29 og 46.
Både matloven, sykdoms- og omsetningsforskriften og kontrollområdeforskriften åpner for at
Mattilsynet kan dispensere fra reglene og gi tillatelser til aktivitet som i utgangspunktet strider mot en eller flere enkeltbestemmelser. Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg har lange tradisjoner for kultivering og utsett av laksefisk til Drammenselva. Vassdraget er imidlertid smittet av parasitten G. salaris. Som utgangspunkt er derfor utsett av laksefisk til Drammenselva forbudt og Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg er avhengig av
tillatelse fra Mattilsynet for å kunne videreføre aktivitet med utsett av laksefisk til vassdraget, jfr. nevnte regelverk. Tidligere år har Mattilsynet gitt tillatelse til utsett, men det påklagde vedtaket avslo altså årets søknad fra Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg. Spørsmålet her er om Mattilsynets hovedkontor opprettholder avslaget etter klage fra Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg. I vurderingen av saken må hovedkontoret også vektlegge prinsippene nedfelt i naturmangfoldloven kap. 2, jfr. naturmangfoldloven § 7. Det innebærer at kunnskap om mulig skade på naturmangfoldet skal vektlegges og at det skal legges til grunn et føre-vâr prinsipp i vurderingen, jfr. naturmangfoldloven § 9. Hovedkontoret mener det nå foreligger et nytt kunnskapsgrunnlag som underbygger det vedtak avdelingskontoret har fattet. Nye risikovurderinger fra VI stadfester det vi må anse som ikke neglisjerbar
risiko for smitte av G. salaris til nabovassdrag. Påviste klimaendringer tilsier risiko for økt
vannføring i vassdraget som igjen vil redusere effekten av den naturlige saltvannsbarrieren i sjøen nedenfor. Dataene som ligger til grunn for vurderingen er godt underbygget, jf. kildene ovenfor. Etter vår vurdering er risikoen for smittespredning så stor at det mest blir et spørsmål om når smitte vil skje dersom fortsatt høy utsettsaktivitet tillates i Drammenselva. De samfunnsmessige- og naturmessige konsekvensene av slik smitte er så store at det, etter vår vurdering, langt overgår hensynet til å opprettholde kultiverings- og utsettsaktiviteten i Drammenselva. Også føre-vâr hensyn av hensyn til naturmangfoldet tilsier at fortsatt kultivering nektes.

Hovedkontorets vurdering av dyrevelferdsproblemet
Dyrevelferdsloven § 3 fastsetter at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige
påkjenninger og belastninger. Begrepet «fare for» innebærer at man på områder med manglende kunnskap bør legge et forsiktighetsprinsipp til grunn. Loven bygger på at enhver har plikt til å opptre forsvarlig slik at dyr ikke utsettes for unødige påkjenninger og belastninger. Dette gjelder både overfor dyr som har en eier og viltlevende dyr.
Hva som er en «påkjenning eller belastning» er i utgangspunktet en faglig dyrevelferds-messig vurdering. Det er ikke gitt at alle forhold er målbare eller at vitenskapelig basert kunnskap er tilgjengelig ved vurdering av velferd hos dyr. Det vil derfor også være behov for å treffe skjønnsmessige beslutninger. Hovedkontoret legger til grunn at laksefisk som settes ut i et vassdrag smittet med G. salaris har en betydelig risiko for å bli smittet av sykdommen, med sannsynlig lidelse og eventuelt død til følge. I vurderingen av om en påkjenning eller belastning er «unødig», må det legges vekt på dennes karakter og omfang, om de er påført av mennesker, hva som er formålet med å utsette dyr for dette og om handlingen er allment akseptert. Dyrevelferdsloven gir også fisk vern på individnivå. Jo større utsettene fra HÅK er, desto flere individ løper risiko for lidelse og død som følge av smitte fra G. salaris. Utsett av mange tusen fisk er derfor problematisk sett fra et etisk og dyrevelferdsmessig perspektiv. Vi kan heller ikke si at handlingen er allment akseptert selv om det har vært en langvarig praksis i akkurat dette vassdraget. Kultivering har blitt nektet utsatt i smittet område i andre smittete vassdrag, bl.a. av hensyn til dyrevelferd. Også dyrevelferdsloven har akkurat dette perspektivet, jf. dyrevelferdsloven § 28. Bestemmelsen setter visse grenser for når det er lovlig å sette dyr ut i naturen. I bestemmelsen heter det: «Dyr fra dyrehold
kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet.»
Den som vil sette dyr ut i naturen har således et etisk ansvar for å legge til rette for og forsikre seg om at utsikter til overlevelse er gode. Hovedkontoret presiserer at vi er kjent med at utsiktene for overlevelse av laksunger i naturens eget system er begrensede. Langt de fleste vil dø tidlig i livssyklusen. Bestemmelsen må også leses i lyset av dette. Poenget her er likevel at det er etisk problematisk å sette ut dyr i et miljø hvor utsiktene til å få sykdom med lidelse og død er betydelige. I forarbeidene til dyrevelferdsloven § 28 heter det: «Utsetting av dyr som er avlet for å bevare utrydningstruede dyrearter, har et viktig samfunnsmessig formål. Bestemmelsen tar ikke sikte på å forby slikt utsett, men stiller krav om at det tas hensyn til at dyret skal gis muligheter for tilpasning og overlevelse. Det er viktig at dyrene ved utsett tilbys et egnet miljø og ikke settes ut til et sted hvor mangler ved miljøet, konkurranseforhold eller særlige farer gir dem dårlige muligheter til å klare seg.»

Etter hovedkontorets vurdering vil en gyrosmittet elv eller vassdrag definitivt ikke være et egnet sted med godt miljø for utsett av laksefisk. Så lenge bevaring av lokal laksestamme kan ivaretas på annen måte, er det vanskelig å se tungtveiende hensyn for fortsatt kultivering. Økonomiske hensyn kan alene ikke begrunne denne aktiviteten. Hovedkontoret gjør også oppmerksom på at det ikke er anledning til å dispensere eller gi unntak fra bestemmelser i dyrevelferdsloven.

Oppsummering av hovedkontorets vurderinger
Det følger av dette at hovedkontoret i det alt vesentlige er enige i den vurdering avdelingskontoret i Søndre Buskerud har gjort. Det er etter hovedkontorets vurdering ikke ubetydelig smitterisiko til nabovassdrag ved fortsatt kultiveringspraksis, samtidig som dyrevelferdshensyn tilsier at kultiveringspraksis stoppes eller begrenses i betydelig grad.

I de påfølgende avsnittene vurderer vi anførslene fra klager
Om risikonivået
Klager anfører at VI-rapport av 2003 konkluderte med at det er høyst usannsynlig at smittet smolt skal vandre opp Åroselva eller Numedalslågen. Risikonivået endres ikke selv om smoltutgangen økes til 200 000.
Hovedkontorets vurdering bygger på klimaendringer og deres påvirkning på salinitet og smittebarriere som beskrevet i rapporten av 2015 fra prosjekt Gyrofri og rapporten av 2016 fra Veterinærinstituttet.

Se kapittelet «Bakgrunn». Smittefaren ved lavere saliniteter øker når et høyere antall smolt utvandrer. Dvs. det er større risiko ved utvandring av 200’ smolt sammenliknet med 130’ smolt. Hvis søknaden om utsett av kultivert smolt i Drammenselva hadde blitt innvilget hadde det betydd utvandring av 125’ smolt fra settefiskanlegget, minus det som blir stående igjen som parr. I tillegg kommer:
• naturlig oppvokst smolt, til sammen ca. 20’ individer.
• smolt som har vokst opp på grunnlag av 265’ startfôret yngel, utsatt 2015
• smolt fra de smittede naboelvene Lierelva og Sandeelva.
Til sammen ca. 200’ smolt som først vandrer ut Drammensfjorden med lav salinitet før de fortsetter ut i Oslofjorden. Avhengig av hvilken salinitet man forutsetter, er det en ikke ubetydelig smitterisiko for smittespredning til andre elver i Oslofjorden.
I tillegg kommer den såkalte «domino-effekten», dvs. potensiell spredning via småelver mellom de store vassdragene. Dette momentet er nevnt, men ikke tatt høyde for i VI-rapportene, og det forsterker konklusjonen om smittefare.

Om ekstremvær og vårflommer
Klager anfører at ekstremværet «Petra» ikke skjedde i utvandringsperioden. Vårflommene har blitt mindre. Regulantene kan fjerne flomtoppene. Det registreres mindre nedbørsmengder og flommer i Drammenselva i forbindelse med smoltutgangen.
VI’s rapport av 2016 påpeker spesifikt at det er overføringsverdi fra en høstflom til en vårflom når det gjelder påvirkning på salinitet og følgelig mulighetene for smittespredning. Året 2015 har en maksimal flomtopp den 20.sept. knyttet til «Petra». Men data fra NVE for Drammenselva viser at de største flomtoppene per år siden 1960 oftest inntreffer i mai måned. Det har vært store vårflommer i den senere tid, flere av dem større enn den som «Petra» forårsaket. I følge NVE viser døgnmiddelverdier for perioden 1913 – 2015 at reguleringene på 1950 og 60-tallet dempet flomvannføringene og økte vintervannføringene. Men hyppigheten av vårflommene er som tidligere.

Politisk beslutning fra 2003
Klager viser til miljøvernministerens beslutning i 2003 om å fortsette med kultiveringspraksis.
Hovedkontorets vurdering er at denne beslutningen ikke kan tillegges avgjørende vekt etter dagensforhold. I 2003 hadde man ikke den samme dokumentasjon på klima- og salinitetsendringer som desiste rapportene fra prosjekt Gyrofri (2015) og VI (2016).
Hindar-utvalget
Klager mener man bør avvente Hindar-utvalgets konklusjoner. Hindar-utvalget skal ta stilling til om behandling av Drammens elva er mulig, jfr. mandatet. Prosjekt Gyrofri skal utrede mer om bl.a. salinitet, temperatur, strømningsforhold og vandringsmønster. Uansett hvilken konklusjon Hindar-utvalget kommer fram til for dette spørsmålet, må Mattilsynet
forholde seg til den enhver tid mest oppdaterte kunnskap når det gjelder smitterisikoen.
VI-rapport 19/2016 vurderer smittefaren med nye salinitetsdata som betydelig. Konsekvensen av en smitte til andre vassdrag i regionen vil bli meget store. Utsett av smolt i hovedstrømmen og startfôret laks i sideelver øker smittespredningsfaren, jfr. bl.a. handlingsplanen for G. salaris der det står:
«Hovedregelen er at det ikke skal settes ut laks i vassdrag mens lakseparasitten er til stede».

Bevaring av laksestammen i Drammenselva
Klager anfører at vedtaket innebærer nedbygging av laksestammen i Drammenselva.
Hovedkontoret ser reduksjon av laksestammen som en ulempe, men dette må veies opp mot
smittefaren til andre elver. Vi vurderer det sistnevnte momentet til å veie tyngst.
Dessuten er arbeidet med å sikre laksestammen i Drammenselva påbegynt i Genbanken. Rogn fra stamfisk, uttatt i ‘Tappehuset’ i fjor, ble lagt inn i HÅK’s klekkeri. Deler av denne rogna skal fysisk flyttes som øyerogn og legges inn i Genbankens anlegg for levende fisk på Haukvik tidligst i februar. Arbeidet med innsamling til Genbanken fortsetter i 2017 og kanskje 2018. Selv med stans i utsettinga vil det være nok stamfiskutvalg til å fortsette innsamling av materiale til Genbanken, dvs. ca. 2 år til. Erfaring fra andre elver viser at det fortsatt er mulig å få tak i stamfisk selv i brakklagte elver.

Resistensutvikling mot G. salaris i den naturlige laksestammen
Klager anfører at den naturlige laksestammen kan utvikle resistens i løpet av 6-7 generasjoner, jfr. bl.a. Nofimas forskning om dette i Drammenselva. I følge klager vil kultivering motvirke denne resistensutviklingen. Resistensutvikling er ikke del av den nasjonale bekjempelses-strategien. Forskningen er ikke entydig når det gjelder resistensutvikling, jfr. bl.a. handlingsplanen for G. salaris som sier at det er svært
usikkert om lakse i det hele tatt vil utvikle naturlig resistens mot parasitten, og i så fall vil det ta lang tid.

Spredningsfare med fiskere og utstyr
Klager hevder det vil bli økt spredningsfare med fiskere og utstyr ved redusert interesse for salg av fiskekort. HÅK-miljøet har gjort en betydelig innsats for å skjerpe fiskernes oppmerksomhet for å unngå indirekte smittespredning.
Hovedkontoret viser mot dette til at VI rapport av 2005 vurderer spredningsfare med fiskere og fiskeutstyret deres til å være langt mindre enn den spredningsfaren som oppstår når smittet fisk vandrer i brakkvann.

Betydning av G. salaris for dyrevelferden
På møtet den 25. januar ble det hevdet fra klagers side at smitten ikke merkes så mye.
Hovedkontoret mener at det er vanskelig for noen å være sikker på graden av lidelse og død
pga G. salaris. Hovedkontoret er enig med Mattilsynets avdeling Søndre Buskeruds begrunnelse for vedtaket, nemlig at kultivering og utsetting av laks i gyrosmittet vassdrag er etisk betenkelig. Laksunger vil etter hvert komme inn i anadrom, smittet del av elva. Da vil en del av dem dø på grunn av smitte med G. salaris. I tillegg vil de som vandrer ut føre til økt gyting, der avkommet kan dø av smitte. I dyrevelferdslovens § 3 står det at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Når mennesker griper inn og kontrollerer deler av livssyklusen til en art, kommer dyrevelferdsloven til anvendelse. Hovedkontoret mener derfor at dyrevelferdsloven er
relevant å ta med i vurderingen, selv om det er vanskelig å slå fast omfanget av parasittbetinget lidelse.

Konklusjon
Det er en ikke ubetydelig risiko for smitte med Gyrodactylus salaris fra Drammenselva til andre vassdrag. Det skyldes klimaendringer (mer nedbør og høyere temperatur) og at saltvannsbarrieren følgelig ikke er så effektiv som tidligere antatt. Dette blir dokumentert i rapport fra prosjekt Gyrofri (2015) og Veterinærinstituttet (2016). De samfunnsmessige konsekvensene av slik smittespredning kan bli meget store, noe som gjør det svært relevant med et føre-vâr prinsipp. Også dyrevelferdshensyn tilsier at kultiveringspraksis med utsett til smittet område stanses helt eller begrenses. Det er ikke særlig tungtveiende grunner som taler for å opprettholde praksisen.

Vedtak:
Med hjemmel i forvaltningsloven § 34 stadfester Mattilsynets hovedkontor, seksjon fiskehelse ogvelferd, vedtaket fra avdeling Søndre Buskerud om avslag på søknad om dispensasjon til å sette ut laks, jf. Matloven § 19, Omsetnings- og sykdomsforskriften §§ 29, 46 og 47, kontrollområdeforskriften for drammensvassdraget § 6, samt dyrevelferdsloven §§ 3 og 28.
Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningsloven § 34 Mattilsynets hovedkontor, seksjon fiskehelse og velferd, stadfester med dette vedtaket fra avdeling Søndre Buskerud om avslag på søknad om dispensasjon til å sette ut laks, jfr. Matloven § 19, Omsetnings- og sykdomsforskriften §§ 29, 46 og 47, kontrollområdeforskriften for drammensvassdraget § 6, samt dyrevelferdsloven §§ 3 og 28.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre, se forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

 

5/2-17

Mattilsynet og stopp i utsettinger

 

Som vi tidligere har lovt, vil vi holde dere oppdatert med info om hva som skjer i forbindelse med vedtaket Mattilsynet gjorde om stopp i utsettinger og vår klage/anke på dette (se lenger ned på siden vår vedr saken).

 

Det som har skjedd siden vi sendte vårt brev hvor vi påklaget vedtaket, er at styret i HÅK har hatt ett møte med Mattilsynet på Elvehuset i Hokksund. Vi hadde en felles befaring i kultiveringsanlegget og langs elva før møte. På møte presenterte vi driften av elva fra A-Å, samt historien fra elva fra 1800-tallet og frem til i dag. Mattilsynet redegjorde også for bakgrunnen av sitt vedtak som vi har påklaget.

 

Det ble ikke gitt noen signaler på møtet på hva vi kan forvente oss, men vi ble lovet ett svar i løpet av februar så vi må "smøre oss med tålmodighet" en stund til.

 

Det var ikke mye og informere om foreløpig, men dette opptar mange folk og vi skal selvsagt informere så fort vi vet noe mer.

 

2/12-16

Hei alle sammen. Som vi har lovt, vil vi holde dere oppdatert med info om hva som skjer i forbindelse med vedtaket i Mattilsynet om stopp i utsettinger. Her er vårt klagebrev, i sin helhet, som er sendt til Mattilsynet nå

Klage på vedtak

 

Vi vil med dette formelt klage på Deres vedtak om ikke innvilge vår søknad om utsetting av lakseunger og laksesmolt i Drammenselva 2017 gitt i Deres brev datert 11. november 2016.

Først litt om Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg (HÅK):

Forløperen til HÅK ble etablert i 1855 som det første anlegget i Norge for kunstig utklekking av laks. HÅK har hvert eneste år siden dette klekket laks, og kan således i dag vise til hele 161 års sammenhengen drift. Anlegget har vært gjennom skiftende eierforhold opp gjennom årene, bl.a. så var det offentlige inne som eier en lang periode. Anlegget eies i dag av alle fiske- og grunneierinteressene på den lakseførende delen av Drammenselva, og har siden det nåværende anlegget ble innviet i 1990 vært helt sentral i bevaringen av en livskraftig laksestamme i Drammenselva. Anlegget har ingen offentlige tilskudd, og finansieres for det aller meste av kortsalgsinntektene i vassdraget.

 

Så til Deres brev datert 11. november 2016:

Hovedargumentet for å stoppe all utsetting av laks i Drammenselva er basert på økt fare for spredning av GS til andre vassdrag. Vi har store problemer med å se at dette trusselbildet er endret. De henviser til en risikoanalyse «med faglig tilråding fra Veterinærinstituttet» fra 2003 som en begrunnelse for et mulig trusselbilde. Denne rapporten påpeker dog det stikk motsatte. Vi siterer fra rapportens sammendrag: «Resultatene tyder på at det er høyst usannsynlig at smittet smolt skal vandre opp Åroselva eller Numedalslågen». Å legge denne rapporten til grunn for et vedtak om å stoppe alle utsettinger blir derfor feil.

 

Det henvises også til daværende miljøvernminister Børge Brendes vedtak fra 2003. Børge Brende overstyrte daværende DN fordi det forslåtte vedtaket om å stenge laksetrappa i Hellefossen og stanse all utsetting ikke var en del av en større og troverdig plan om å fjerne parasitten fra vassdraget. Så vidt vi erindrer så var hovedbegrunnelsen fra DN sin side å starte arbeidet med å fjerne parasitten fra vassdraget, og ikke spredningsfaren til andre vassdrag.

Det begrunnes også med at hvis smoltmengden øker så vil spredningsfaren øke. Dette er antagelser fra Deres side, og står i strid med konklusjonen i rapporten fra Veterinærinstituttet fra 2003. Denne slår faktisk fast at risikonivået ikke endres selv om smoltutgangen økes til 200 000. I dag er samlet smoltutgang (naturlig oppvokst smolt og utsettinger) anslått til ca. 130-140 000. I denne sammenheng er det viktig å være klar over at laksestammen allerede har utviklet en betydelig resistens, og at stopp i kultiveringsarbeidet vil forsterke dette.

 

De har gjort det til et poeng at ekstremvær av typen «Petra» medfører at faren for spredning øker. Her må det anføres at «Petra» herjet den 17. september 2015, og at all smolt da for lengst hadde forlatt Drammenselva, og kanskje allerede var kommet frem til sine oppvekstområder ute i havet. At nedbørsmengdene siden 2003 har endret seg er også et omdiskutert tema. Slik vi opplever det i Drammenselva så er faktisk vårflommene i forbindelse med smoltutgangen i april/mai blitt vesentlig mindre med årene. Dette skyldes selvsagt for en stor grad det gjennomregulerte vassdraget hvor regulantene til en viss grad kan fjerne de store flomtoppene. Men det er selvsagt positivt med tanke på å forhindre spredning til andre vassdrag at det faktisk registreres mindre nedbørsmengder og flommer i Drammenselva i forbindelse med smoltutgangen.

Vi vil også få påpeke at vi finner det noe utidig at det nå vedtas noe som kan oppfattes som å ta konklusjonen fra det nedsatte utredningsutvalget på forskudd. Vi har overfor utvalget flere ganger understreket at hvis utvalget kommer opp med en troverdig og gjennomførbar plan for å fjerne parasitten fra vassdraget, så vil vi stille oss solidarisk bak dette og arbeide aktivt for å realisere planen. At man nå foretar en form for delvedtak finner vi hverken troverdig eller gjennomførbart, og vi kan derfor på ingen måte kunne stille oss bak dette.

 

Hvis vedtaket opprettholdes vil dette føre til en gradvis nedbygging av laksestammen i Drammenselva. Til slutt vil antall laks bli så vidt lavt at det ikke lenger vil være interesse fra fiskeforeninger eller grunneiere å selge fiskekort. Dette vil da kunne føre til et mer eller mindre fritt fiske, men da uten de desinfiseringsordninger som vi har i dag. Dette vil igjen kunne medføre en øket risiko for at GS overføres til f.eks. Numedalslågen via fiskere og deres utstyr. Vi vil tro at sannsynligheten for at dette kan skje, er atskillig større enn en eventuell smitte via fjordsystemet.

 

Vi vil også henvise til vårt høringssvar til den foreslåtte områdeforskriften datert 18. mai då..

Med bakgrunn i overstående har vi følgende henstilling:

 

Gjør om vedtaket knyttet til kultiveringsarbeidet i Drammenselva inntil det nedsatte utvalget har levert sin innstilling, antageligvis en gang i 2018 

Gitt at dette utvalget kommer opp med en troverdig og gjennomførbar plan for å fjerne GS, stiller lakse- og grunneierinteressene seg bak denne og vil yte sine aktive bidrag til at planen gjennomføres.

Hvis utvalget kommer til den konklusjon at det ikke er mulig å gjennomføre tiltak, må den eksisterende kultiveringspraksis opprettholdes inntil det kan slås fast vitenskapelig at dette er en trussel for andre laksestammer i regionen.

 

Med hilsen

Einar Mathiesen,

Styreleder HÅK

 

------ 

  

28/11-16

Til orientering - Mattilsynet_1

 

Som sikkert mange etter hvert har fått med seg, så har Mattilsynet meddelt HÅK at det ikke vil bli lov å sette ut lakseunger og laksesmolt i Drammenselva fra og med 2017. Dette vedtaket er basert på at Mattilsynet mener det har blitt en økende fare for at GS kan bli forflyttet til andre vassdrag, f.eks. Numedalslågen, gjennom utvandrende laksesmolt. Styret i HÅK diskuterte denne saken på sitt siste styremøte den 24. november, og vedtok å sende en formell klage på vedtaket. Klagen vil i stor grad være basert på uenighet i Mattilsynets argumentasjon som vi mener er feilaktig og irrelevant på flere punkter. Vi vil også sterkt påpeke overfor Mattilsynet at det blir feil å fatte et vedtak i dag, bare kort tid før konklusjonen fra den nedsatte utredningsgruppen som vurderer fjerning av GS fra vassdraget, skal fremlegge sine konklusjoner. Dette vil antagelig skje i løpet av 2018, og vi mener det riktige er å vente med eventuelle vedtak knyttet til Drammenselva før dette. Klagefristen er den 2. desember og vi vil sende et fyldig høringssvar i god tid før dette. Hvor lang tid Mattilsynet vil bruke på å behandle vår klage er uvisst, men i mellomtiden få vi bare krysse fingre for at vi får gjennomslag for våre syn

 

Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg (HÅK) på vegne av:

 

Åmot og Omegn Fiskeforening, Soya-Hellefoss Grunneierlag. Østsiden Jeger- og Fiskerforening, Hellefossen Elveeierlag, Nedre Eiker Laksegruppe og Nedre Eiker Elveeierlag