Åmot og Omegn Fiskerforening

 

Historie

Historisk tilbakeblikk på virksomheten i ÅOFF fra 1944 – 2011.

  1. Foreningen ble grunnlagt 01.07. 1944 av noen grunneiere sammen med en del ivrige fiskere. Årsaken var en merkbar nedgang i ørretbestanden i elva.

  2. Siste halvdel av 1940 årene driftet ÅOFF det første fiskeanlegget. Dette var en natur dam oppe ved Breivikmarka. Driften her var svært arbeidskrevende. Det var ingen tilgang på biler eller veg til anlegget, og alt måtte bæres fram til dammen manuelt.

  3. I 1952 bygget ÅOFF et uteanlegg på vestsiden av elva ved kraftstasjonen på Embretsfoss. Her var det støpte kar, og var et stort fremskritt for foreningen i forbindelse med produksjon av fisk.

  4. I 1984 bestemte styret i ÅOFF seg for å søke et samarbeid med Hokksund Klekkeri og Settefiskanlegg i forbindelse med kultiveringsarbeidet i elva.

  5. I 1987 oppdages lakseparasitten Gyrodactylus Salaris i Drammenselva.

  6. I 1988 kom laksen tilbake til strekningen oppstrøms Hellefoss, etter mange års fravær.

  7. I 1992 etablerte foreningen seg i renseribyggningen på Embretsfoss fabrikker. Foreningen brukte ca 11 000 timer på å bygge opp et settefiskanlegg og egnede klubblokaler.

  8. I 1992 tas det nye oppvekstanlegget for ørret og laks i bruk. Anlegget kalles Åmot fiskeanlegg.

  9. På bakgrunn av det nye settefiskanlegget i Embretsfoss, utvides det formelle kultiverings samarbeidet i vassdraget allerede i 1992. Foreninger som Østsiden Jeger- og Fiskerforening, Hellefoss Elveierlag, Soya-Hellefoss Grunneierlag, Åmot og Omegn Fiskerforening og Buskerud Laksestyre innlemmes i samarbeidet om å kultivere laks og ørret i Drammenelva. Anleggene på Lerberghaugen i Hokksund og på Embretsfoss i Åmot fortsetter som selvstendige enheter, men med felles ledelse med navn Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg.

  10. 1. jan 1993 kommer det en ny lakselov. Dette fører med seg begrensninger i bruken av redskap i elva, og Buskerud laksestyre legges ned. Funksjonene til Buskerud laksestyre overføres til miljøavdelingen i Buskerud fylke.

  11. I 1994 blir Nedre Eiker Laksegruppe med i samarbeidsorganisasjonen Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg som observatører. Samarbeidet om lakseforvaltningen i Drammenselva utvides med dette til å omfatte kommunene Nedre Eiker, Øvre Eiker og Modum.

  12. I 1995 blir anlegget i Embretsfoss smittet med fiskesykdommen Furunkulose. 50 000 lakseunger må avlives. Anlegget blir stengt av veterinærmyndighetene. Det blir satt i gang tiltak for å skaffe alternativt vann til anlegget.

  13. I 1996 gjenåpnes anlegget i Åmot etter at det blir installert UV-filtreringsanlegg, og at det blir gjort grunnboring etter vann.

  14. I 2005-2006 var det ca 113 000 lakseunger og 3000 settefisk av ørret i fiskeanlegget til HÅK i Åmot til en verdi av ca 1,5 mill kroner.

  15. I 2007 gjorde flommen store skader på fiskestrekningen som foreningen forvalter. Vannet rev med seg gapahuker, broer, krakker og stier. Dette medførte store økonomiske skader for foreningen, og et betydelig oppryddingsarbeid. Skadene ble beregnet til ca 200 000 kroner.

  16. Torsdag 6 september 2007 oppstod det en fiskekatastrofe i settefiskanlegget på Åmot. Ca 100 000 lakseunger og et ukjent antall settefisk av ørret døde på grunn av mangel på vann i anlegget. Det var en feil i Embretsfoss Kraftverk som førte til dette. Det gikk 2 timer før feilen ble rettet opp. Da var det meste av fisken i anlegget omkommet. Hvor stor skade dette gjorde på foreningens ørretstrekning mellom Embretsfoss og Kaggefoss blir bare antakelser. Men et betydelig antall fisker strandet og døde etter at elva ble tørrlagt.

  17. Fredag 20. juli 2008 ble den nye fiskestien som foreningen hadde opparbeidet gjennom sesongen gjenåpnet etter flomskadene året før. Denne strekningen inngår i dag som en viktig del av kulturstien « Modum på langs», og strekker seg fra Embretsfoss til Linderud. Åpningen ble gjort av ordføreren i Modum. Flere representanter fra Modum kommune møtte her opp sammen med lokal presse.

  18. Forsommeren 2008 flyttet fiskeanlegget i Åmot ut fra leide lokaler i Embretsfoss Fabrikker. Dette medførte et betydelig arbeid for foreningen. Det meste av utstyret fra fiskeanlegget og klubbhuset ble kjørt for lagring til Werp gård.

  19. I 2009 / 2010 ble det bygd opp to nye gapahuker på laksestrekningen på Søya vest. Det ble også satt opp krakker, og laget trapper på lakseførende strekning.

  20. I 2010 ble også stien mellom Embretsfoss og Gravfoss øst ferdigstilt. Alt arbeidet ble gjort på dugnad av foreningens medlemmer. Stien kan nå brukes hele veien fra Søya i syd til Vikersund i nord. Modum Sparebank og Modum kommune har bidratt med midler til materialer.Stien er til almen benyttelse / rekreasjon for befolningen i Midtfylket.

  21. Høsten 2010 ble foreningens samarbeid med organisasjonen Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg (HÅK) brutt. ÅOFF ville ha en annen ordlyd i den reviderte samarbeidsavtalen i forhold til HÅK sine forpliktelser til kultivering av brunørreten.

  22. 25. august 2011 ble samarbeidet med HÅK gjenopptatt etter at medlemmene i ÅOFF hadde bestemt dette på et ekstraordinært årsmøte.

  23. 27. oktober 2011 ble det bestemt i HÅK at relokalisering av settefiskanlegget i Embretsfoss ikke blir noe av, men at fiskeanlegget på Lærberghaugen i Hokksund skulle bygges ut. Avstemmingen i HÅK viste et flertall for dette med stemmene 7 mot 4. Representanter fra ÅOFF og Grunneierlaget SHG stemte mot dette forslaget. ÅOFF og SHG forlangte på samme møte at anlegget på Lærberghaugen måtte kvalitetssikres i forhold til den nye teknologien som skulle brukes med gjenbruk av-, og tilsetning av oksygen i vannet. En seniorforsker fra landbrukshøyskolen på Ås anbefalte en løsning med oppbygging av et helt nytt anlegg for midlene fra regulanten (EB). Ikke minst for å spre risiko for sykdom, og en betydelig bedre vannkvalitet.